Menneske eller maskin? Brukervennlig automatikk

23. november 2006

Den teknologiske utviklingen åpner stadig for nye muligheter innen automatisering av innholdsvisning. Men det gjør ikke dermed informasjonsarkitekter og redaktører overflødige. Kunsten er å vite når og hvordan man bør benytte teknologiske og manuelle løsninger.

For det er ingen motsetning mellom brukervennlighet og automatisering av innholdsvisning. Tvert imot kan det ha store fordeler, spesielt innen feltene navigering, sidevisning og klassifisering av innhold. Når det gjelder søk derimot, der automatiseringen har kommet lengst, kan manuell tilpasning ha størst nytteeffekt.

Navigering

Automatiserte mekanismer innen navigering er mest brukt for "relaterte lenker" der brukeren blir vist en liste over relevant innhold, oftest i form av en lenkeliste ved siden av artikkelen. I prinsippet er det tre måter å lage slike relasjoner på.

• Manuell lenking: Redaktøren plukker ut og navngir lenker. Fordelen er at det (forhåpentligvis) ligger en grundig vurdering og kvalitetssikring bak utvalget. Ulempene er at det er tidkrevende, at de relaterte lenkene ikke oppdateres av seg selv når nye relatere dokumenter blir laget og at lenkingen ikke er toveis (lenker man fra A til B vil det ikke automatisk lages en lenke fra B til A).
• Automatisk visning av lenker basert på metadata: Brukere kan navigere til annen informasjon som er merket med samme emne, målgruppe, innholdstype og så videre. Et eksempel er nettbutikkenes bruk av "de som kjøpte x, kjøpte også y og z". Fordelen er at sidene oppdateres av seg selv når nytt relevant innhold kommer til, siden vedlikeholdet vil foregå i metadata-registret og ikke på dokumentnivå. Men da er det avgjørende at dokumentene inneholder riktig kategorisert metadata.
• Automatisk visning av lenker basert på søk: Hver gang et dokument eller side åpnes, gjøres et søk basert på all teksten på siden/i dokumentet, og treff som søkemotoren gir høyest relevans, vises. Fordelen er at denne mekanismen alltid er oppdatert, i motsetning til manuell lenking. Tilfeller der man lenker relaterte nyhetssaker til andre dokumenttyper, vil derfor være et godt bruksområde. Kvaliteten på treffene avhenger naturligvis av søkemotoren. På intranett kan ulempen være at man bare får opp tidligere versjoner av dokumentet.

De tre variantene overlapper hverandre, og benytter man alle tre samtidig på en side, kan de samme lenkene dukke opp på alle tre stedene. En god ide kan være å tilby redaktører mulighet til å velge det gunstigste alternativet.

Søk

Manuell prioritering: Noen timers innsats kan gi store forbedringer i brukskvalitet. Forutsatt at søkemotoren støtter det, kan man sette opp en liste med mye brukte søkeord, gjerne med utgangspunkt i søkeloggen, og velge ut sider som skal ligge som første treff ved søk på dette ordet. På den måten kan man enkelt dekke de viktigste behovene for søk, samtidig som man kan rette opp en av de store begrensningene ved fritekstsøk, nemlig at den ikke gir treff i ord som ikke eksplisitt er med i teksten. For eksempel kan en artikkel handle om Norge uten at ordet 'Norge' forekommer, og de fleste søkemotorer gir derfor ikke treff.

Språkstøtte: Den kanskje viktigste årsaken til søkemotorers manglende presisjon, er at de fleste ikke støtter norsk språk. Språkstøtte kan ha følgende fordeler:

• Søket går gjennom en norsk ordliste og tar høyde for skrivefeil ved å søke på det ordet som ligner mest.
• Utvides ordlisten med bøyninger av ordene, kan søk på "enheter" også gi treff i "enhet".
• Ordlisten kan utvides med synonymer slik at søk i "ur" også gir treff i "klokke".
• Ordlisten kan inneholde relaterte begreper, slik at søk på "tog Oslo-Stockholm" også gir treff i "buss Oslo-Stockholm".

Dette innebærer også store muligheter for informasjonsarkitekter. Det kreves fortsatt menneskelige vurderinger for hvor mye språkstøtte det er behov for i ulike typer løsninger: Er det en selvbetjeningsløsning som krever presise svar og derfor mye språkstøtte? Er det mye slang blant målgruppene? Er innholdet en blanding av norsk og engelsk, og så videre.

Klassifisering

Klassifisering av innhold innebærer at man deler inn og merker innholdet ved hjelp av egenskaper som emne, målgrupperelevans, språk, filformat og så videre. Slike metadata kan benyttes til å skreddersy visning til ulike målgrupper, tilby mer spesifiserte søk eller støtte brukeren i å navigere til relatert innhold. Automatisk klassifisering betyr at systemet selv kan gjøre denne jobben.

Forutsetninger for fungerende klassifisering og bruk av metadata:

• Innholdet må klassifiseres, noe som kan være svært tidkrevende.
• De som publiserer innholdet må klassifisere det på samme måte som de som skal finne det.

Når er automatisk klassifisering hensiktsmessig?

• I løsninger der man ikke kan forvente at alt viktig innhold blir klassifisert, enten fordi ansatte velger bort klassifiseringsarbeidet, eller fordi økt redaksjonell arbeidsmengde blir for kostbart.
• Løsninger der det er absolutt nødvendig at klassifiseringen er gjort formelt riktig, altså basert på logiske regler. Selvbetjeningsløsinger der brukerne vil ha presise svar krever som regel automatisk klassifisering av bedriftens kunnskapsbaser for å fungere konsistent, på samme måte som ulike operatører bør gi de samme svarene når vi ringer kundeservice.

Følgende arbeidsdeling kan fungere som rettesnor:

• Menneske: Undersøke hvordan brukerne av systemet vanligvis klassifiserer innholdet, lage toppnivåene i taksonomien, lage reglene for klassifiseringen (hvis ... så), kvalitetssikre klassifiseringen.
• Maskin: Utarbeide de nederste nivåene i taksonomien, sammenligne nye dokument med allerede klassifiserte dokument, oppdatere metadata for dokumenter når det blir gjort endringer i taksonomien, analysere dokumenter og spre taksonomien til innhold som ikke er merket med metadata

Menneskelig maskineri

Det må mennesker til for å tenke ut hvilke funksjoner maskiner kan utføre, følgelig vil automatiseringen stadig føre til nye oppgaver for redaktører og informasjonsarkitekter. I Halogen ser vi på dette som en spennende utfordring, og sørger for å holde oss oppdatert slik at vi til enhver tid kan utvikle lønnsomme og brukervennlige løsninger for alle våre kunder.