Universell tilgjengelighet for IKT rettet mot allmenheten

19. mars 2009Marius Vikene

En ny lov som skal hindre diskriminering og gi lik tilgang for alle i samfunnet trådte i kraft fra 1. januar. I lovens § 11 står det at IKT rettet mot offentligheten skal være universelt utformet. Hensikten med universell utforming er å oppnå at produkter, omgivelser og kommunikasjon blir så tilgjengelig som mulig for et bredest mulig spekter av brukere.

Ny lov om tilgjengelighet

Hvordan vi har forstått loven

Vi har (som ikke-jurister) forsøkt å sette oss inn i den nye loven og sett på hvilke konsekvenser den får for alle som arbeider med IKT-løsninger.

Loven gjelder for ”offentligheten”, det betyr at alle nettsteder både fra offentlig og privat sektor, som oppfattes som hovedløsning, må forholde seg til loven. Det er satt tidsfrister for når dette skal være på plass. Nye løsninger som er hovedløsning skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, mens eksisterende hovedløsninger skal være det innen 1. januar 2021.

Allerede her er det lett å gå seg vill i kansellispråket. Hva menes med ”hovedløsning” og hva er ”ny IKT”?

Nettstedet du nå besøker, halogen.no, må anses som en hovedløsning for selskapet Halogen AS. Nettstedet ble lansert i februar 2009, altså etter at loven trådte i kraft. Dette betyr at nettstedet må være universelt utformet innen 1. juli 2011. Våre eventuelle sandkasser og testservere vil ikke betraktes som hovedløsninger og faller derfor utenfor lovgivingen.

For store selskaper med flere domener eller differensiert site-struktur vil det muligens være juristmat å vurdere hva som er hovedløsningen: Er det hovednettstedet? Er det kampanjesiten? Er det rekrutteringsportalen? Er det firmabloggen?

Men hvorfor dra inn juristene i det når man like gjerne kan gjøre det tilgjengelig fra dag en?

 

Hvor forberedt er norske virksomheter på loven?

Nedenfor er en rask oppsummering av tilstanden i Norge i dag:
•    Offentlige nettsteder gås årlig etter i sømmene av Difi (Norge.no). 41% av de sjekkede nettstedene får en score på under 50% tilgjengelighet ut i fra Difi’s kriteriesett.
•    Media LT har på oppdrag for Deltasenteret gjort en undersøkelse av 12 populære nettsteder i privat sektor. Som de selv sier er det ”skandaløst dårlig tilstander”.

Undersøkelser viser at 10-30% (tallene varierer) av alle brukere av nettløsninger kunne dra nytte av mer tilgjengelige nettsteder. Hvem ønsker ikke 10-30% flere kunder, eller tilsvarende færre henvendelser på kontaktsenteret?

Av hvem, og hvordan loven forvaltes?

Det er Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som er tilsynsmyndighet for den nye loven. Norge.no-miljøet, som har sjekket offentlige nettsteder gjennom vurderingen ”kvalitet på nett” siden 2004, er en del av det nye direktoratet.

Lover følges av forskrifter, og i skrivende stund jobbes det med å få disse forskriftene på plass. Hva forskriftene vil inneholde er fortsatt ikke fastsatt, men at det ses mot gjeldende standarder som WCAG 2.0 og WAI-ARIA er nok innlysende. Forskriftene skal ut på høring, og forventes ferdigstilt til sommeren 2010, altså ett år før ”ny IKT” skal være universelt utformet.

Difi vil kunne føre tilsyn med virksomheter slik for eksempel Konkurransetilsynet gjør i dag, men det er en enorm oppgave de har fått i fanget.

Blir man satt i fengsel?

Difi har gjennom ”kvalitet på nett” forsøkt seg med hva man kaller ”myke sanksjoner”, som i praksis betyr å henge ut offentlig nettsteder som ikke oppfyller kravene Difi har satt. Slik myke sanksjoner opplever man har effekt, men endringene skjer for sakte. Derfor vil det som en del av den nye lovgivingen komme hva man kan kaller ”harde sanksjoner”. Helt konkret hvilke sanksjoner det er snakk om er fortsatt ikke bestemt, men det antydes at brudd på loven kan straffes med bøter.

Internasjonalt finnes det to kjente dommer. Den ene fra USA, hvor det amerikanske blindeforbudet i 2006 på vegne av Bill Saxton, gikk til sak mot nettbutikken Target.com. Resultatet av saken gikk til blindeforbundets fordel.  Target.com måtte opprettet et fond på 6 millioner dollar øremerket tilgjengelighetstiltak, betale Saxton 20 000 dollar i oppreising, samt å gjøre nettstedet sitt tilgjengelig for blinde innen en frist partene ble enige om. Om dette målet er nådd er noe tvilsomt, i skrivende stund har Target.com ikke mindre enn 936 valideringsfeil i html-koden på forsiden.

En annen kjent sak er ”Maguire vs SOCOG”. I denne saken gikk Bruce Maguire til sak mot arrangementskomiteen for Sydney-OL, fordi han mente nettstedet deres diskriminerte ham som blind. Maguire fikk av Human Rights and Equal Opportunity Commission medhold i klagen, og Sydney-OL ble bedt om å gjøre nettstedet sitt tilgjengelig innen OL startet. Arrangementskomiteen ignorerte kravet. De ble ilagt 20 000 australske dollar i bot.

Vil vi oppleve lignende søksmål i Norge?

Vi har ikke den samme kulturen for saksøking i Norge, men vi skal ikke se bort i fra at interesseorganisasjoner er villige til å prøve loven i rettssystemet. Negativ omtale og svekking av virksomhetens omdømme vil nok for mange svi mer enn en eventuell bot.

På den annen side er det viktig at det finnes et ris bak speilet. I Italia hvor de allerede har en lignende lov, er retningslinjene for hvordan nettstedet skal utformes ekstremt strenge (les: WCAG 2.0 AAA++) og det finnes heller ingen myndighet til å forvalte loven. Resultatet er at ingen forstår eller forholder seg til loven.

Hva med intranett og interne datasystemer?

Slik vi har tolket lovens §11 overfor faller et intranett eller et internt system uten for denne paragrafen. Det betyr likevel ikke at man kan blåse en lang marsj i tilgjengeligheten. I lovens §3 står det at alle virksomheter med mer enn 50 ansatte skal ”arbeide aktivt og målrettet for å fremme lovens formål” og i §12 står det at det kan kreves individuell tilrettelegging. Selv om disse paragrafene ikke nevner IKT eksplisitt, vil de sammen med paragrafer fra arbeidsmiljøloven vil kunne brukes i en rettssak rundt tilgjengeligheten til et intranett.