Hvor ble det av leken?
for
Sparebankstiftelsen
Grafisk illustrasjon av prosjektet
Dagens standardiserte lekeplasser truer den frie leken. I samarbeid med Sparebankstiftelsen prøver Halogen å gjøre noe med det.

Hvert år deler Sparebankstiftelsen ut flere millioner kroner til lokale og nasjonale samfunnsnyttige prosjekter. Her kan du få støtte til kunst og kultur, idrett og friluftsliv – og steder for lek. Siden oppstarten i 2002 har den uavhengige stiftelsen bidratt til at tusenvis av norske barn har lekeplasser i sitt nærmiljø.

Men, over tid har Sparebankstiftelsen sett et mønster: stiftelsen ønsker å støtte søknader om lekeplasser som er bra for barna. Likevel fortsetter de å bygge lekeplasser som er ensartede og lite inspirerende. Det begrenser barnas mulighet til fantasifull og varierende lek.

Mannlig ansatt skriver med tusj på tavle i møterom
Foto: Timothy Newman, Unsplash

Ferdig lekt på få minutter

– Til tross for at leken er verdens viktigste form for læring, drukner barnas muligheter for fri lek i strenge reguleringer, akademiske retninger og kommersielle hensyn, sier designer i Halogen, Julie Marzano Frey. Sammen med resten av teamet skal hun hjelpe Sparebankstiftelsen med å få den frie leken tilbake utendørs. 

Det finnes mye kunnskap om lek og barns utvikling, men det er også mye som står i veien for å endre dagens kultur for bygging av lekeplasser. Det er etablerte reguleringer, markedskrefter, holdninger og vaner – og en del motstridende interesser. Det Sparebankstiftelsen først og fremst ønsker å gjøre, er å forstå hva en god lekeplass er. Deretter er målet å lage nye retningslinjer for søkere basert på denne innsikten. Dette kunnskapsgrunnlaget, som interessentene kan enes om at er et utgangspunkt for endring, er Halogen godt i gang med å lage. Videre skal hypoteser og konsepter testes på feltet. 

– Vi har gjort et omfattende litteraturstudie. I tillegg har vi intervjuet personer i fagmiljøer, både de som forsker på feltet og de som har praktisk erfaring, forteller Julie. 

Noe av det som har kommet fram, er at de standardiserte lekeplassene fort blir kjedelige. I gjennomsnitt bruker barn kun seks minutter på et sklietårn. 

– Når du går fem år i barnehage, er det trist hvor fort lekeplassene er ferdig lekt, sier en av informantene Halogen har snakket med. 

Samtidig blir barns fritid mer og mer organisert og voksenstyrt. Da er det lite rom igjen for den viktige frie leken.

Mannlig ansatt skriver med tusj på tavle i møterom
En del av det å utvikle seg er å forstå sine begrensninger og muligheter. Foto: Gunnar Bothner-By, Halogen

Redd for risiko 

Lek er bra for barnets utvikling, både motorisk, mentalt og sosialt, men det er stor forskjell på om leken er voksenstyrt og organisert, eller fri og utforskende. Først når barna får bestemme selv hvordan leken skal være, ser de på den som lek. Det er derfor viktig for barns tilgang til lek og sosialisering at de kan bevege seg fritt rundt uten voksne. 

Et sentralt begrep i denne sammenhengen er risiko. Ifølge kunnskapen på feltet, er risikofylt lek en naturlig og viktig del av oppveksten. Den lærer barnet å kjenne egne grenser.  Dagens lekeplasser er først og fremst designet med tanke på sikkerhet. Ikke bare gjør det lekeplassene mindre attraktive, men det begrenser også muligheten for barnet til å tørre å lære om seg selv. Som en av informantene sier: 

Et barn er ikke en oljeplattform som skal ha en nullvisjon for risiko. 

Derfor er noe av det Halogen og Sparebankstiftelsen skal prøve å finne ut av, er hvordan man kan bygge lekeplasser som støtter spontan og selvstyrt lek, som skjer under trygge nok forhold.

Fra lekeplass til uterom

Et tydelig funn i kunnskapsinnhentingen, er betydningen av fri lek i naturen. I motsetning til den standardiserte lekeplassen, inneholder ikke naturen en forventing om hvordan leken bør foregå. 

– Ordet lekeplass assosieres ofte med apparater. Vi vet at barn bruker mer tid på lek utenfor apparatene enn i dem. Lek foregår mange steder, som i naturen, i gatene og på vei fra A til B. Derfor har vi i prosjektet gått bort fra å snakke om lekeplasser, til å snakke om uterom, sier designer Julie. 

Store områder med løse gjenstander, der barna selv kan velge hva og hvordan de skal leke, stimulerer til mer kreativitet enn statiske materialer med en funksjon.

– Denne måten å tenke på er også mer inkluderende. Når leken ikke er definert åpner det opp for lek mellom generasjoner i langt større grad enn tradisjonelle lekeplasser, som ofte er laget for én aldersbestemt gruppe, forteller Julie. 

Nå starter arbeidet med å sette kunnskapen Halogen har hentet inn ut i praksis. Både Halogen og Sparebankstiftelsen har store ambisjoner for norske barns lekende fremtid. 

– I dag kan et barn ha tilgang til flere lekeplasser i nærmiljøet sitt, men ofte er de alle kliss like. Det må vi få gjort noe med, sier Julie.

Design Bar på Sentralen

Vil du høre flere synspunkt på lekeplassens rolle i samfunnet, eller brenner du inne med mange gode innspill? Kom på Designbar ar på Sentralen 31. januar 2024 klokka 18:00. Da har vi invitert eksperter og engasjerte fagpersoner til en lekeplassdebatt! Arrangementet er gratis og åpent for alle. 

Lenke til arrangementet på LinkedIn

Mannlig ansatt skriver med tusj på tavle i møterom

Mannlig ansatt skriver med tusj på tavle i møterom

  

Mannlig ansatt skriver med tusj på tavle i møterom
Mannlig ansatt skriver med tusj på tavle i møterom
Julie Marzano Frey
Designer
julie.frey@halogen.no
Har du lyst til å vite mer? Ta kontakt!
Julie Marzano Frey
Designer
+47 913 84 977julie.frey@halogen.no